Har du noen gang stått i stallen og lurt på om islandshesten din egentlig får nok høy? Det er et spørsmål mange av oss stiller oss, spesielt når vi ser hvor lettforede og hardføre disse hestene kan være.
En islandshest på rundt 400 kg bør få mellom 1,5 og 2,5 prosent av kroppsvekten sin i høy daglig, noe som tilsvarer omtrent 6 til 10 kg høy. Men det finnes noen viktige nyanser som avgjør nøyaktig hvor mye din hest trenger.
Islandshesten er en unik rase. Den er kompakt, sterk og tilpasset tøffe forhold etter over tusen år med naturlig utvalg på Island.
Som ridehest, familiehest og turhest er den utrolig populær i Norge, med over 5000 registrerte islandshester. Nettopp fordi rasen er så hardfør og lettforet, er det lett å gjøre feil i fôringen.
For mye fôr kan føre til overvekt, mens for lite gir energimangel og dårlig helse.
I denne guiden går vi gjennom konkrete tall og praktiske beregninger. Vi ser også på hva du bør tenke på gjennom årstidene.
Slik Regner Du Ut Dagsmengden Grovfôr
Å beregne riktig mengde grovfôr trenger ikke å være vanskelig. Det handler om å kjenne hestens vekt, forstå forskjellen mellom tørrstoff og faktisk fôrvekt, og justere etter hvor mye hesten jobber.
En islandshest med sine unike gangarter som tølt, skritt, trav, galopp og pass har et energibehov som varierer med bruk og treningsintensitet.
Et Praktisk Utgangspunkt For En Islandshest På Rundt 400 Kg
De fleste islandshester veier mellom 320 og 450 kg. Skulderhøyden ligger typisk mellom 125 og 145 cm, noe som teknisk sett gjør den til en ponni.
For en islandshest på 400 kg er et godt utgangspunkt å gi 2 prosent av kroppsvekten i tørrstoff per dag. Det gir oss omtrent 8 kg tørrstoff daglig.
Et fint referansetall å huske er 8,4 kg tørrstoff per dag for en hest i moderat arbeid.
Fordel dette på 3 måltider gjennom dagen. Jevn tilgang til grovfôr er viktig for fordøyelsen.
Sørg alltid for at hesten har tilgang til friskt vann.
Forskjellen På Høy, Tørrstoff Og Faktisk Fôrmengde
Her snubler mange. Høy inneholder ikke 100 prosent tørrstoff.
Lagringstørt høy har vanligvis rundt 84 prosent tørrstoff eller mer. Høyensilasje kan ligge lavere.
Det betyr i praksis at 8,4 kg tørrstoff tilsvarer omtrent 10 kg tørt høy. Regnestykket ser slik ut:
| Fôrtype | Tørrstoffinnhold | Mengde for å nå 8,4 kg TS |
|---|---|---|
| Tørt høy | ca. 84 % | ca. 10 kg |
| Høyensilasje | ca. 60–70 % | ca. 12–14 kg |
Vei fôret noen ganger for å få en følelse av hva som er riktig mengde. Å gjette fører ofte til feil.
Selv små avvik kan utgjøre mye over tid.
Når Aktivitet Og Trening Bør Justere Mengden
En islandshest som brukes som 5-gjenger i gangartskonkurranser, med regelmessig trening i tølt, pass og galopp, trenger mer energi enn en som primært brukes til rolige rideturer.
- Lett arbeid (noen korte rideturer i uka): Hold deg rundt 1,5–2 prosent av kroppsvekten i tørrstoff.
- Moderat arbeid (regelmessig trening, varierte gangarter): 2 prosent er et godt mål.
- Hardt arbeid (intensiv trening, konkurranser): Opp mot 2,5 prosent, eventuelt med noe kraftfôrtilskudd.
Erfaringen vår er at de fleste fritidsryttere overvurderer arbeidsnivået til hesten sin. Vær ærlig i vurderingen.
En rolig ridetur i skritt og litt trav er lett arbeid, ikke moderat.
Hva Som Påvirker Behovet Gjennom Året
Fôrbehovet til en islandshest er ikke konstant. Det endrer seg med årstid, aktivitetsnivå, hold og rasens naturlige egenskaper.
Islandshesten deler opphav med norske hesteraser som nordlandshest og fjordhest. Den har lignende tilpasning til skandinavisk klima, men med sine unike trekk fra over tusen års isolasjon og avl på Island.
Hold, Helse Og Tegn På At Hesten Får For Lite Eller For Mye
Islandshester har en naturlig tendens til å legge på seg. Rasen er utviklet for å overleve harde vintre, og kroppen er effektiv til å lagre energi.
Det betyr at overvekt er et vanligere problem enn undervekt. Sjekk holdet regelmessig ved å kjenne på ribbena.
Du bør kunne føle dem lett uten å måtte trykke hardt. Tegn på for mye fôr inkluderer:
- Fettdepoter langs nakken og over halen
- Synlig overutvikling rundt skulderne
- Nedsatt energi og treghet i bevegelsene
Tegn på for lite fôr viser seg gjerne som synlige ribben, matt pels og manglende energi. Hester som er i avl eller brukes i dressur og konkurranser, kan ha ekstra behov som bør vurderes individuelt.
Sesongskifter, Utegang Og Praktisk Fordeling Av Måltider
Islandshesten er kjent for sin tykke vinterpels og egner seg utmerket til utegang hele året. På Island har hestene tradisjonelt gått ute i flokk.
Om vinteren øker energibehovet fordi kroppen bruker kalorier på å holde varmen. I denne perioden kan det være riktig å ligge i øvre del av skalaen, altså nærmere 2,5 prosent av kroppsvekten.
Om sommeren, når beitegress er tilgjengelig, reduseres behovet for tilleggshøy. Vær oppmerksom på at frodig sommerbeite kan gi mer energi enn hesten trenger.
Fordel fôret slik:
- Morgen: Største porsjon, etter lang natt uten mat
- Midt på dagen: Middels porsjon
- Kveld: God porsjon som varer gjennom natten
Lange pauser uten fôr bør unngås. Hestens fordøyelse er laget for jevn tilgang til grovfôr.
Rasetrekk Og Bruksområde Som Kan Spille Inn
Islandshesten har fem gangarter, og det skiller den fra de fleste andre hesteraser.
En 4-gjenger som primært brukes i skritt, trav og galopp, har et annet energiforbruk enn en 5-gjenger som også trener passgang og flyvende pass i høy fart.
Import av islandshester til Norge har pågått i mange år.
Norsk Islandshestforening har registrert godt over 5000 hester her.
Noen brukes i gangartskonkurranser, andre som turhester.
En hest som konkurrerer aktivt trenger mer fôr enn en familiehest som tas ut på helgeturer.
Islandshesten blir gjerne kalt gudenes hest, med røtter tilbake til vikingtiden.
Den er blant de mest allsidige hesterasene vi kjenner.
Nettopp denne allsidigheten gjør at fôrplanen bør tilpasses individuelt.
Rideegenskapene varierer, og det gjør også energibehovet.
Det viktigste vi kan gjøre er å observere hesten vår daglig.
Vekten på skalaen betyr lite hvis hesten ser frisk ut, beveger seg fritt og har godt humør.