Den islandske hesten er en unik rase med en historie som strekker seg over tusen år. Den har blitt holdt renraset siden det tiende århundre. Denne hesten er kjent for sine robusthet og allsidighet, samt en rekke naturlige gangarter inkludert skritt, trav, galopp, tølt og passgang. Med en størrelse på cirka 13 til 14 håndbredder er den perfekt for å transportere voksne over lange avstander i behagelig tempo.
Utseendemessig er den islandske hesten lett gjenkjennelig med sin tykke, ofte dobbeltlagede man og lange hale. Den finnes i mange forskjellige farger. Den brukes til alt fra konkurranser og formelle hesteshow til turer i terreng og langdistanseridning. I tillegg til disse aktivitetene deltar islandske hester ofte i dressur, sprangridning og enduranceløp.
Gangarter til den islandske hesten
Den islandske hesten har fem naturlige gangarter, i motsetning til mange andre raser som bare har tre eller fire. De fem gangartene inkluderer: Skritt, Tölt, Trav, Galopp og Pass.
Tölt er en firetaktsgang som ligner på en løpeskritt eller rack hos andre raser. Denne gangarten er veldig myk og gir en behagelig tur, selv ved høye hastigheter som kan sammenlignes med rask trav. Dette gjør Tölt utmerket for langturer eller rideturer.
Pass, eller den såkalte Flying Pace, er ekstremt rask. Her beveger hesten beina på samme side i takt, og kan oppnå hastigheter som en full galopp. Dette er spesielt populært i kappløp på Island, og mestring av denne gangarten regnes for å være et tegn på godt rytterskap.
I tillegg kan den islandske hesten gå både skritt, trav og canter/galopp. Dette gjør dem svært allsidige og populære for både konkurranser og fritidsridning.
1 000 års historie
Det islandske hesten har sin opprinnelse fra hester som ble brakt til Island av vikinger fra Norge og de britiske øyer på 900-tallet. Disse dyrene ble en viktig del av de tidlige bosettingene, og fungerte som hovedtransportmiddel inntil de første veiene ble bygget på 1870-tallet. Allerede fra rundt år 1100 ble import av hester til Island forbudt, noe som har bidratt til å holde rasen ren og uforstyrret av ytre påvirkninger.
Kjent for deres hardførhet og atletiske evner, er islandske hester ofte små, men robuste, med en gjennomsnittshøyde på 13 til 14 hender. De er allsidige og kan bære voksne over lange avstander ved hjelp av sine fem naturlige gangarter, inkludert den unike “tölt”. Deres karakteristiske tykke man og lange hale kommer i en rekke farger, noe som gjør dem både praktiske som arbeidshester og attraktive som familiehester.
I norrøn mytologi finnes det flere referanser til hester. Loke, kjent for sin lureri, forvandlet seg en gang til en hoppe for å lokke bort en kjempe sin hingst, og fødte Sleipnir, den åttebeinte hesten til guden Odin. Sleipnir er kjent som den beste blant hester. Andre guder hadde også bemerkelsesverdige hester; gudinnen Gná eide en hest som kunne løpe gjennom luften og over havet. Dette mytiske aspektet gir en dypere forståelse av hestens betydning både historisk og kulturelt.
Gjennom isolasjonen på Island har den islandske hesten holdt seg som en av de reneste hesterasene i verden. Internasjonalt har de også vunnet popularitet, og det er etablert en internasjonal føderasjon, FEIF, for å fremme og beskytte denne unike rasen.
Dag- og nattens guder
I norrøn mytologi trakk gudene Dag og Natt hver sin vogn gjennom himmelen. Hestene deres hadde veldig passende navn. Den ene hesten ble kalt Lysende Manke på grunn av måten solstrålene fikk manen til å gløde på. Den andre var kjent som Frostende Manke, og dråpene fra dens munn ble til morgendugg. Disse hestene lyste opp himmelen og ga liv til jorden i løpet av sin daglige ferd.
I tillegg til hestene til Dag og Natt, spilte hester også en viktig rolle i tilbedelsen av andre guddommer, som Freyr. Freyr var guden for overflod og fruktbarhet, og hester ble ofte ofret til ham som en del av ritualene.
I sagaene fra middelalderen på Island, som Hrafnkels saga og Njåls saga, har hester en sentral rolle både som transportmidler og symbolske gaver. Hestene var også med på å løse konflikter, enten gjennom hesteløp eller kamper. Dette reflekterer hvor verdifulle hester ble sett på i islendingenes samfunn. En veltrent hest ble sett på som en svært viktig eiendom og kunne til og med brukes som en del av forhandlinger mellom stridende parter.
Island jobber i dag aktivt for å bevare sin hestetradisjon. Langdistanseritt er populære både blant islendinger og turister. Islandshester er også kjente eksportvarer, og det finnes nå rundt 70,000 islandshester i flere forskjellige land verden over. Med rundt 80,000 hester på Island alene, har hester fortsatt stor betydning for landets kultur og økonomi. De bringer en viktig del av fortiden levende inn i nåtiden, samtidig som de tilbyr verdifulle økonomiske muligheter.
Mer enn 100 farger hos islandshesten
Islandshesten utmerker seg med sitt store fargespekter, med mer enn hundre navn for ulike nyanser og mønstre. Mens de fleste av disse hestene er brun, svart, rød eller kastanjebrun, finnes det også mange andre farger som dun, krem, sølv og flekket. Over tid vil grått føre til at hvilken som helst farge blir til hvitt. Sjeldne rødaktige toner eksisterer, og det legges ned innsats for å bevare dem.